Er det noen der?

Det å blogge er litt ensomt av og til.
Å skrive en blogg gir en noen ganger en følelse av å fremføre en monolog bak en stor skjerm som man ikke kan se over.  Det er jo ikke ofte man(jeg) får tilbakemeldinger på det man skriver, så da kan man jo fort lure på om man egentlig i praksis skriver ting for verden å lese, men som verden ikke tar seg bryet å lese.  Hvis dette er tilfelle, så forsvinner noe av poenget i å skrive en blogg.

For å forhindre følelsen av å skrive til et ikke eksisterende publikum, så har jeg de senere årene installert en liten telletjeneste fra google som heter google analytics.  Den er så sympatisk at den teller for meg hvor mange som lesert bloggen min hver dag + litt annen informasjon som leseren ubevisst legger fra seg(by, hvorfra på nettet personen kom, nettleser, etc), men for det meste er informasjonen så defuse at det ikke er mulig å identifisere hvem det er.  Men jeg synes også at det er spennende lesing å se hva folk i den store verden har søkt på for å dukke opp på nøyaktig min blogg.
Én av de kuriøse søkeordene som har kastet folk til bloggen min er "forvasler om dommerdag".  Morsome små skriveleif førte visst til meg, men den fikk meg til å dobbeltsjekke om jeg faktisk hadde skrevet det rett selv(nå blir det dobbeltpinlig hvis det er feil hos meg).

Forrige begynte jeg å stusse litt.  Programmet til google sa at alt var greit, men det var ikke rapportert om noen besøkende.  I og for seg ikke noe å lage stor ståhei for, for det kunne jo være mange grunner til at det ikke var registrert at noen hadde vært innom.  Men dagene gikk, og fremdeles lå tallet på null.  Etter én uke med rapporter om at alt var ok og ingen besøkende, så tenkte jeg at noe måtte være galt.  Jeg demonstrerte min misstillit til programmet og sjekket egenhendig om koden var der slik den skulle.  Det viste seg at den ikke var det, noe som muligens forklarer hvorfor jeg ikke har fått registrert noen besøkende på bloggen min(dvs, det kan fremdeles være det faktum at ingen gidder å lese bloggen min).
Men med litt fiksing og triksing, så håper jeg at alt er som det skal igjen, og jeg kan igjen(forhåpentligvis) trøste meg selv med at det er ihvertfall noen som gidder å lese hva jeg har på hjertet en gang i mellom.

Etter at jeg "fikset" problemet, så tenkte jeg litt på hvorfor den brått sluttet å virke.  Muligens var det forrige ukes redigering av bloggen som medførte at sporingskoden ble pusset ut.  Uansett, så tror jeg at jeg er fornøyd med utseende til bloggen.  Mørk som meg, og illustrasjoner hentet/rappet fra spudvision, som forøvrig var illustratør til slike legendariske spill som "Monkey island" og "Sam and Max".  Jeg må si at jeg generelt liker bildene hans.

Møkkavær

Forrige uke da jeg fikk besøk av familien, så var det klare tegn på at vinteren var på hell i bartebyen.
Oppholdet til min søster her, var preget av regn.  Det var knapt noen tegn til at det var noe snø igjen, noe som egentlig var litt merkelig, i og med at det fremdeles var mye snø igjen i Fredrikstad.  For min del var dette egentlig ganske fint, for dette betydde at jeg om en ukes tid kunne begynne å tenke på å skifte over til sommerdekk på sykkelen min.
Det var før stormen kom og feide over Trondheim.....

Nå er alt dekket hvitt igjen og det skal snø i noen dager til.  Turen opp til universitetet innebærer ikke lenger bare sykling, men også en del brøyting.
Så blir selvfølgelig ikke snøstormen erstattet med fint solvær etterpå, men isteden god gammeldags trøndersk regnvær.  Jeg må slutte å ha noen forhåpninger til det trønderske været.

Heldigvis er ikke været så dårlig at ikke musikk fra filmen Rango kan muntre opp tilværelsen.

Vegring

Jeg lider av vegring.

Vegring mot å skrive.
Vegring mot å ta feil.
Vegring mot å holde munn.
Vegring mot å ta avgjørelser.
Vegring mot å ta initiativ.
Vegring mot å planlegge.
Vegring mot å ta ansvar.
Vegring mot lister som må følges.
Vegring mot å legge meg.
Vegring mot å stå opp.
Vegring mot å dra til universitetet.
Vegring mot å dra hjemmefra.
Vegring mot å dra hjem.
Vegring mot å sykle ut i uvær.
Vegring mot store endringer.
Vegring mot å være sammen med mange mennesker.
Vegring mot å treffe nye mennesker.
Vegring mot å bli kjent med nye mennesker.
Vegring mot å få nye venner.
Vegring mot å ta kontakt med mennesker.
Vegring mot å vite hvor fint andre har det.
Vegring mot å gjøre meg sårbar.
Vegring mot å legge ut ting på bloggen.
Vegring  mot å ta konsekvensen av at jeg ikke lenger er ung.

Noen vegringer overvinner jeg fordi jeg må.
Andre ganger blir skrittet for stort å ta.

Nå må jeg sykle hjem igjennom uværet hvis jeg skal rekke å spise kveldsmat i dag.

Lurer på hvordan jeg har greid å passere 30.
Kanskje jeg greier å ta større skritt en gang i fremtiden.


Det snør og blåser kraftig.
Blir jeg sittende litt til så blir kanskje været bedre.

Planlegging og slik

Jeg er ikke glad i å planlegge.  Jeg liker at andre kan planlegge for meg, hvis jeg får lov til å bryte planen sånn som jeg vil etterpå, men generelt, så liker jeg ikke planer og planlegging.  Noe av grunnen til dette kan muligens være at de få planene jeg legger, ikke har vist seg å holde(ikke studere historie, forsøk på ingeniørutdannelse/befalsutdannelse/lærerutdannelse, ikke ta master i historie, greie master på normert tid, etc.).   Dermed har jeg med tiden inntatt en holdning som går ut på å ta ting mer som det kommer.  Det å planlegge ting har bare vist seg å medføre ekstra "arbeid" til ingen nytte i og med at man må forandre på det uansett.

Her om dagen var det beklagelig vis ingen vei utenom.  Min søster var på besøk, og den siste dagen ble litt mer hektisk enn hva jeg liker, så derfor måtte jeg sette opp en liten plan for meg selv for å holde styr på at jeg fikk med meg alt jeg ville ha med meg.

Følgende plan ble lagt:
1. Hurra for meg
2. Stå opp 0730
3. Avlevere min søster på elbygget på gløs klokken 0900
4. Spise kake
5. Avlevere min søster på togstasjonen klokken 1400 slik at hun kom seg hjem
6. Komme meg hjem for å spise litt mat og ta en liten høneblund
7. Dra til Samfundet klokken 1715 for å høre på James Randi klokken 1800(beregnet litt god tid for å slippe å stresse)
8. Være på Samfundet klokken 1745.
9. Dra fornøyd hjem og slappe litt av før jeg legger meg.


Altså i utgangspunktet en ikke så altfor vanskelig plan å holde styr på.
Men når det gjelder utførelsen, så ble den som følger:

1. Hurra for meg  CHECK!

2. Stå opp 0730  Sto opp 0745.

3. Avlevere min søster på elbygget på gløs klokken 0900 Ankom 0910.

4. Spise kake

Cupcake med min søster godkjennes, så derfor,  CHECK!

5. Avlevere min søster på togstasjonen klokken 1400 slik at hun kom seg hjem Ankom stasjonen klokken 1315 så CHECK!

6. Komme meg hjem for å spise litt mat og ta en liten høneblund CHECK!

7. Dra til Samfundet klokken 1715 for å høre på James Randi klokken 1800(beregnet litt god tid for å slippe å stresse) Dro 1730, og måtte slite meg igjennom en frykelig vind og et fryktelig regnvær.

8. Være på Samfundet klokken 1745. Var god og varm(litt våt på tross av heldekkende regntøy) da jeg kom frem 1750, bare for å innse at køen gikk rundt hele bygget til Samfundet.  Etter å ha stått i kø i 10min, så kom beskjeden om at lokalet var fult og ingen flere fikk komme inn.  Eneste jeg kunne trøste meg med, var at jeg ikke hadde stått i kø i 45min uten å komme inn slik som noen andre hadde gjort.

9. Dra fornøyd hjem og slappe litt av før jeg legger meg.  Ettersom jeg ikke kom inn, så var jeg litt irritert for ikke å ha kommet inn, og fordi jeg ble bløt på denne sykkelturen frem og tilbake til sentrum(mye av innholdet i sekken min(som inneholder veldig mye rart) var fremdeles vått etter 24 timer).  Særlig bedre ble det ikke av at jeg oppdaget at kilden til at jeg ble bløt, var at jeg har slike praktiske glidelåser under armene som gjør at jakken ventilerer godt når det ikke blåser og regner for mye.  Under kraftig regn og/eller vind, så bør disse lukkes, dette glemte jeg helt....

Kald hybel

Forrige vinter, så hadde jeg store problemer med at hybelen min ikke greide å holde en større temperaturforskjell enn 34 grader.  Ikke så stort problem tenker du, men når temperaturen ute faller ned mot -20 grader, så blir problemet litt større.  2011 har ikke bydd på de store problemene med kaldt vær ute, men derimot vist at rommet trekker godt når vinden blåser fra "riktig" side.  Da jeg om hjem i dag var det knappe 12 grader forskjell på temperatur inne og ute.  Heldigvis er det pluss grader ute....

Dagen går

Snart 11 timer på universitet i dag.
Lite faglig gjort.
Matpakke tom.
Sulten.
Fryktelig snøvær med vaiende lyktestolper ute.
Har ikke lyst til å sykle hjem.
Sulten....
På tide å dra hjem.

Skriving og slik

Det å komme i gang med skrivingen min, har medført en og annen ting som ikke direkte virker effektiviserende på skrivingen.  For det er slik som Dave Gorman påstår i filmen/forestillingen "googlewhack", du er ikke fjernet fra distraksjoner selv om du sitter på et kontor fult av materiale til teksten som skal skrives og ingen tv i nærheten.  Den maskinen som man er avhengig av for å skrive på og for å kontrollsjekke fakta, inneholder ikke bare det som er viktig, men den inneholder alt mulig rart fra hele verden.  Og det er mye spennende der ute.
Hvis man bare ser bort fra de siste dagers hendelser i Japan, så skulle jeg gjerne ha vokst opp der, dvs. i dette huset som har byttet ut trappen med en sklie:

Beklageligvis innser realisten i meg at jeg ikke kan gjøre det.  Det eneste realisten i meg tillater meg å drømme om, er at jeg en dag kan bytte ut sengen med en hengekøye.

Annet finurlig som ligger på nettet, er en fin innføring i hvordan en hettegenser egentlig er et multiple purpose ting.

Flere ting man kan bruke hettegenser til her.


I tillegg til dette, så har jeg begynt å følge med på noen flere spennende blogger.
Én av dem er Dekodet som er ført i penn av Bjørn Are Davidsen.  Første gang jeg hørte om han, var på Det Kristne Student Lag i Trondheim.  Det var han som hadde prekenen den dagen, og han fortalte om hvor håpløst "nei nei og huff huff" han føler at mange folk som har vært kristne hele livet er.  Han fortalte om sin tid på NTNU og nyfrelst.  Der utnyttet han filmen "Life of Brian" under påskudd om å skrive en anmeldelse av filmen, til å skrive om Gud og Bibelen.  Ellers har han skrevet boken Dekodet, som plukker i stykker alle mytene som "Da Vinci koden" prøver å skape.  Han er med på å skrive en annen blogg som jeg har startet å lese nå den siste tiden. http://skepsis.no/blog/  tar for seg (nesten) alt av overtro som kommer frem i nyhetene.  Den bekrefter min tanke om verden, det er mange sprø mennesker der ute.  Folk som tror at jordskjelvene i Japan de siste dagene er forårsaket av visse elementer i den amerikanske regjeringen som har brukt et jordskjelv våpenet (HAARP(som også kan lage romskjelv)) eller at dette er forårsaket av månen(den er på sitt nærmeste den 19 mars, og det må jo bety noe)og at dette bare er et forvarsel på dommedag som kommer snart.
Mye snacks for dem som liker å lese om slike tullinger :D

Mandag 21 mars kommer James Randi til Trondheim.

Han vil få med meg.

De siste ukers "demokratiske" hendelser i verden

I de arabiske landene har det den siste tiden vært store omveltninger.  Alle eneveldige statsledere(dvs så godt som alle) har sett at deres maktautoritet har sunket og at folket har startet å tvile på deres respektive statsledere og kreve politiske reformer.  En sak som har vært litt problematisk for mange av lederne i mange demokratiske land.  På den ene siden er vi for at folk skal leve i et samfunn der deres stemme blir hørt, på den andre siden, så er det nettopp disse autoritære lederne som har vært garantister for en stabil oljepris og kamp mot islamistisk fundamentalisme.
Tunisia og Egypt knakk fort for folket.  I Saudi Arabia greide kongen å 'bestikke' folket til å ikke gjøre opprør.  Neste på listen var Jemen, men der har opposisjonen et litt tragikomisk problem.  Andelen av folket som tygger Khat er så stor, at folk ikke 'gidder'/greier å bry seg etter at de har kommet til det tidspunktet av dagen der de pleier å tygge Khat.  På dette tidspunktet slutter alle demonstrasjoner og ingenting skjer før dagen etterpå.  Senere tok opposisjonen i Oman kontroll over en sentral plass i hovedstaden slik som det hadde skjedd i Egypt, men nyhetene der ble raskt overskygget av det væpnede opprøret i Libya.  Khadaffi sin maktbase så ut til å gå i oppløsning, og folket sammen med deler av militæret gjorde derfor et åpent opprør.  Innledningsvis så det ut til at Khadaffi kom til å forsvinne ganske raskt, men det skulle vise seg at hans noe paranoide forhold til militæret(dermed dårlig utrustet) nå ga avkastning for ham.  Med en kombinasjon av innleide leiesoldater og bruk av luftvåpen så det brått ut til å snu, i og med at det er umulig å rykke frem igjennom Lybia hvis man risikerer å bli angrepet fra luften.  Etter at Khadaffi startet å bruke fly mot sin egen befolkning(noe som han egentlig er i sin fulle rett til å gjøre), så var det flere som kom inn på at man skulle intervenere på bakken eller i det minste innlede en flyforbudssone over Libya for å forhindre Khadaffi i å bruke flyvåpnet til å slå ned opprøret.  Men problemet er ikke så lett, for opprørerne vil ikke kobles mot utlendinger.  Dette er et libysk opprør og ikke noe som er orkestrert av fremmede makter slik som Khadaffi sier i propagandaen.  Et annet argument som libyer bruker mot utenlandsk innblanding, er at de har sett hvordan det har gått med Irak....
Det var inntil fredag, da et stort jordskjelv og en enorm flodbølge(tsunami) traff Japan.  Verdens øyne og kameraer ble vendt mot Japan der man kunne se enorme ødeleggelser og høre hvordan det går med atomanleggene i Japan.
Den første tanken som slo meg etter jeg så bildene fra Japan, var at nå kunne Khadaffi gjøre som (nesten)han ville, ingen ville bry seg lenger.  Eneste han kanskje må passe seg litt for å gjøre, er å gasse opprørerne, eller systematisk ødelegge oljeinstallasjoner.  Det var det jeg trodde, men litt fokus kom tilbake til Libya på mandag da den arabiske liga gikk inn for å innføre en flyforbudssone over Libya, noe som førte til at ekspertene mente at det nå ikke fantes noen hinder for at FN faktisk kunne innføre det.  Nyheten var ikke noe hovedoppslag, men det faktum at saken på nyhetssendingen, gjorde at jeg tenkte for meg selv "jøss, jeg tok feil, saken kom tilbake til nyhetssendingen igjen".  Det vil si, det varte noen timer, så kom meldingen fra Japan at enda en reaktor hadde mistet kjølingen.
Etter å ha tråklet igjennom nyhetene for i dag, så fant jeg kun en sak fra den arabiske verden langt langt nede på nettsidene til nrk.  Det var Sultanen av Oman som hadde gitt fra seg litt makt.  Nøyaktig hvor mye var usikkert.
Det er bare å innse, demokrati i den arabiske verden er ikke hipt lenger.

Bursdag i år også?

Den dagen på året jeg ble født nærmere seg med stormskritt igjen.  En dag jeg egentlig har ganske ambivalente følelser til, men det er en annen historie.
Det nye dette året, er at jeg saktens innser at jeg ikke akkurat er ung lenger.  Ikke det at jeg har trodd at jeg fremdeles er en tenåring, men nå skifter jeg brått desim, og har på en måte, rent aldersmessig, havnet langt unna de som egentlig er de unge.  Hvis jeg nå skal svare på en undersøkelse, så havner jeg i den alderskategorien der man nesten forventer at man er gift/samboer(skilt) og har barn.  Jeg for min del har ingen av delene.
Et annet punkt som det må grunnes litt på, er det faktum at jeg fremdeles beveger meg i ungdomsforeninger(kristne ungdomsmøter etc.). Dette burde jeg kanskje slutte med snart, for jeg er vel strengt tatt snart for gammel.  Jeg får fortsette å tenke på dette frem til dagen min, og håpe på at jeg får en åpenbaring på hva jeg skal gjøre.

?

Hei og hå!

Her vil de fremtidige innleggene mine havne med tiden.
Den gamle hovedbloggen min vil bli lagt på glemselens hylle.
Ayatollahcastro er det navnet jeg vil gå under på nett fra nå av.