Den dagen på året jeg ble født nærmere seg med stormskritt igjen. En dag jeg egentlig har ganske ambivalente følelser til, men det er en annen historie.
Det nye dette året, er at jeg saktens innser at jeg ikke akkurat er ung lenger. Ikke det at jeg har trodd at jeg fremdeles er en tenåring, men nå skifter jeg brått desim, og har på en måte, rent aldersmessig, havnet langt unna de som egentlig er de unge. Hvis jeg nå skal svare på en undersøkelse, så havner jeg i den alderskategorien der man nesten forventer at man er gift/samboer(skilt) og har barn. Jeg for min del har ingen av delene.
Et annet punkt som det må grunnes litt på, er det faktum at jeg fremdeles beveger meg i ungdomsforeninger(kristne ungdomsmøter etc.). Dette burde jeg kanskje slutte med snart, for jeg er vel strengt tatt snart for gammel. Jeg får fortsette å tenke på dette frem til dagen min, og håpe på at jeg får en åpenbaring på hva jeg skal gjøre.
installer *ignore*-funksjon i hjernen, det har jeg gjort, og det funker jevnlig, spes. når det trengs ;)
SvarSlett