I de arabiske landene har det den siste tiden vært store omveltninger. Alle eneveldige statsledere(dvs så godt som alle) har sett at deres maktautoritet har sunket og at folket har startet å tvile på deres respektive statsledere og kreve politiske reformer. En sak som har vært litt problematisk for mange av lederne i mange demokratiske land. På den ene siden er vi for at folk skal leve i et samfunn der deres stemme blir hørt, på den andre siden, så er det nettopp disse autoritære lederne som har vært garantister for en stabil oljepris og kamp mot islamistisk fundamentalisme.
Tunisia og Egypt knakk fort for folket. I Saudi Arabia greide kongen å 'bestikke' folket til å ikke gjøre opprør. Neste på listen var Jemen, men der har opposisjonen et litt tragikomisk problem. Andelen av folket som tygger Khat er så stor, at folk ikke 'gidder'/greier å bry seg etter at de har kommet til det tidspunktet av dagen der de pleier å tygge Khat. På dette tidspunktet slutter alle demonstrasjoner og ingenting skjer før dagen etterpå. Senere tok opposisjonen i Oman kontroll over en sentral plass i hovedstaden slik som det hadde skjedd i Egypt, men nyhetene der ble raskt overskygget av det væpnede opprøret i Libya. Khadaffi sin maktbase så ut til å gå i oppløsning, og folket sammen med deler av militæret gjorde derfor et åpent opprør. Innledningsvis så det ut til at Khadaffi kom til å forsvinne ganske raskt, men det skulle vise seg at hans noe paranoide forhold til militæret(dermed dårlig utrustet) nå ga avkastning for ham. Med en kombinasjon av innleide leiesoldater og bruk av luftvåpen så det brått ut til å snu, i og med at det er umulig å rykke frem igjennom Lybia hvis man risikerer å bli angrepet fra luften. Etter at Khadaffi startet å bruke fly mot sin egen befolkning(noe som han egentlig er i sin fulle rett til å gjøre), så var det flere som kom inn på at man skulle intervenere på bakken eller i det minste innlede en flyforbudssone over Libya for å forhindre Khadaffi i å bruke flyvåpnet til å slå ned opprøret. Men problemet er ikke så lett, for opprørerne vil ikke kobles mot utlendinger. Dette er et libysk opprør og ikke noe som er orkestrert av fremmede makter slik som Khadaffi sier i propagandaen. Et annet argument som libyer bruker mot utenlandsk innblanding, er at de har sett hvordan det har gått med Irak....
Det var inntil fredag, da et stort jordskjelv og en enorm flodbølge(tsunami) traff Japan. Verdens øyne og kameraer ble vendt mot Japan der man kunne se enorme ødeleggelser og høre hvordan det går med atomanleggene i Japan.
Den første tanken som slo meg etter jeg så bildene fra Japan, var at nå kunne Khadaffi gjøre som (nesten)han ville, ingen ville bry seg lenger. Eneste han kanskje må passe seg litt for å gjøre, er å gasse opprørerne, eller systematisk ødelegge oljeinstallasjoner. Det var det jeg trodde, men litt fokus kom tilbake til Libya på mandag da den arabiske liga gikk inn for å innføre en flyforbudssone over Libya, noe som førte til at ekspertene mente at det nå ikke fantes noen hinder for at FN faktisk kunne innføre det. Nyheten var ikke noe hovedoppslag, men det faktum at saken på nyhetssendingen, gjorde at jeg tenkte for meg selv "jøss, jeg tok feil, saken kom tilbake til nyhetssendingen igjen". Det vil si, det varte noen timer, så kom meldingen fra Japan at enda en reaktor hadde mistet kjølingen.
Etter å ha tråklet igjennom nyhetene for i dag, så fant jeg kun en sak fra den arabiske verden langt langt nede på nettsidene til nrk. Det var Sultanen av Oman som hadde gitt fra seg litt makt. Nøyaktig hvor mye var usikkert.
Det er bare å innse, demokrati i den arabiske verden er ikke hipt lenger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar